av Jo Sellæg
Strøm-morenen ligger på tvers av drammensdalen og er et markant landskapstrekk i byen. Elva har brutt gjennom morenen og skapt et sund - Øvre Sund. Sundet ble tidligere kalt Liersund fordi nordsiden av elva var en del av Lier.
Den strie strømmen i sundet har gitt navn til Strøm-gårder på begge sider av sundet. For å skille gårdene fra hverandre fikk de klengenavn etter eiere på slutten av 1700-tallet, Strøm-gården på nordsiden fikk navn Hamborgstrøm etter kjøpmannen Søren Hamborg som kjøpte stedet i 1798. Gårdstunet lå ytterst på morenen og rett opp for sundstedet. Den elegante hovedbygningen fra rådmann Michael Mallings eiertid midt på 1700-tallet ble ødelagt av brann i 1902. Gårdstunet lå nord for dagens bebyggelse i Øvre Storgate 58 og 60.
Liersund eller Øvre Sund er det gamle overfartsstedet over elva. Her gikk trafikken på allamannaveien mellom Oslo og sørvestre landsdeler. Fergestedet ble tidlig et trafikknutepunkt. Her lå en av byens veierboder, og her bygde Sølvverket på Kongsberg sitt proviantlager. Fergetrafikken ble allerede på 1500-tallet besørget av sundmenn i fast stilling. I 1588 ble sundmennene lønnet med et pund smør og et pund mel i året. Fergetrafikken ble opprettholdt helt til sundmannen Walentin la inn årene i 1955.
Strømsgata var vannvei for gåden Øde-Strøm. Da Christian Kvart anla landets første kjørevei fra Kongsberg og ned til Bragernes i 1620-årene, ble traseen lagt i Strømsgata. Byggingen av kongeveien falt sammen med den første store byutviklingen. I løpet av 1600-tallet ble Strømsgata bebygd med hus for småkarsfolk. Karl Johans asyl i det store huset i nr. 10 ble åpnet i 1841 med midler fra kongen. Asylet var datidens barnehage for fattige barn.
Senhøstes 1838 brøt det ut brann i kjøpmann Christian Holts gård. 400 meter av hovedgata og 20 gårder med uthus, sjøboder og fabrikkbygninger ble lagt i aske. Tilbake sto bare hvelvede matkjellere. Myndighetene benyttet anledningen til å rette ut gata. Småhusene måtte vike, slik at det ble bedre plass til store handelsgårder.
Området som ble rammet var byens fremste handelsstrøk, og ble derfor gjenreist med store bygninger og i en ensartet biedermeierstil. Området er det siste som ble bygd ut i Drammen etter gamle byggetradisjoner (før bygningsloven av 1845). Bygningene fikk plass i tunet etter funksjon. Øverst ligger hovedbygningen med forretning, kontor og bolig. I eiendomsgrensene på hver side ble tunet omkranset av drengestue, bryggerhus, vognskjul, fjøs, stall og andre uthus. Rekken av bygninger ble avsluttet med sjøbod nederst mot elva.
Etter brannen på Hamborgstrøm gård i 1902 ble gårdstunet og arealet rundt (kvartalet mellom Strømsgata, M. Knutzens gate, Hamborggata og Storgata) lagt ut itl boligtomter. Her ble det reist flere boliger i sveitserstil i årene 1902-10. Mest markant er O. Johannessens elegante jugendvilla i Hamborggata 5. I 1908 ble gårdens gamle innmark solgt til kjøpmennene H. Greftegreff og O. Johannessen. Dermed startet utparselleringen av boligtomter fra Hamborggata og opp til Hotvetveien. I løpet av få år grodde det her fram et villastrøk i jugendinnspirert stil. Tomteprisen var 2 kroner pr. kvadratmeter, en heller stiv pris i de dager.
Tilbake til toppen
Side 1
Side 3
